Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Minner om Kings Bay

William Albrigtsen (75) er fra Olderdalen i Troms, men bor i dag i Stanghelle. Den tidligere Kings Bay-mannen gjorde inntrykk på mange med sine historier fra gruvetiden. Arbeidsminister Anniken Huitfeldt dumpet like godt ned i sofaen for å takke William for hva han hadde bidratt med under minnehøytideligheten. FOTO: Birger Amundsen

Minner om Kings Bay

Årene som gruvearbeider i Kings Bay var en fin tid for William Albrigtsen (75). Mandag deltok han i minneseremonien over kameratene som omkom i 1962.

Dagene i Ny-Ålesund under markeringen av eksplosjonsulykken i Kings Bay i 1962 var preget av sorg, så vel som munterhet. En av gammelbusen som bidro til å løfte stemningen, var William Albrigtsen fra Olderdalen.

19 år gammel kom han til Longyearbyen i 1956. Han var for ung for å gå i gruva og ble satt til å rense kulla for stein.

– Det va´ litt kjedelig arbeid, det va´ det, men æ tok det no. Det var lite arbeid å få i Nord-Norge, forteller han.

William sitter i en sofa i messa i Ny-Ålesund, og blir stadig tilsnakket av folk som går forbi. William ler og forteller med stor munterhet historier fra årene på Svalbard.

Etter et avbrekk for å gjøre unna militærtjenesten, var han tilbake i Longyearbyen, nå som borer i Gruve 2b.

– Vi måtte åle oss fram. Æ va´ borer og hadde to pulker på slep innover strossa, én med ammunisjon og én med sandforladninger. Og tung boremaskin og kabla.

Pulkene var ammunisjonskasser med påslått convoyerbelte for å minske friksjonen. De ble slept innover strossa, festet med en taustropp til anklene.

Våren 1959 dro han til Ny-Ålesund med «Nordsyssel» for å begynne i Ester-gruva.

– Det va´ bedre lønn i Kings Bay. Om æ ikke husker feil, va´ det to kroner mer i timen. Og så va´ det høyere kullganger, opp til fæmten meter høye. Det va´ enorme mengder kull.

– Hva hadde du hørt om Kings Bay før du dro?

– Æ hadde hørt om de høye kullgangene, og at det var fine forhold. Folk likte sæ hær.

Da gruva eksploderte den kvelden i november 1962, hadde han nettopp gått av ettermiddagsskiftet og befant seg på rommet sitt i Ungkarsheimen 1. William delte rom med broren, som jobbet samme skift i gruva. William var med i redningspatruljen.

Brødrene merket at lyset forsvant et øyeblikk, men krøp til køya uten å ane at i det øyeblikket omkom hele nattskiftet på 21 mann.

– Vi hadde ikke før gått til køys, så banket det på døra. Det var Arvid Stene, han var leder av redningspatruljen. Han sa at æ måtte få på mæ klærne og komme opp i gruva så fort som mulig. Det va´ skjedd en ulykke.

William var med på å finne ti av de 21 omkomne, og få dem brakt ut av gruva. Han fortsatte i Kings Bay fram til våren 1963.

– Æ hadde ikke lyst til Svalbard, så æ va´ FN-soldat i Gaza. Men æ reiste tebake te Svalbard året etter, te Longyearbyen.

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!