Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Passer på byen

Johnny Rognmo har jobbet som ferievikar på brannstasjonen i seks år. FOTO: Carina Ingeborg Tangeraas

Passer på byen

Longyearbyen fristet brannmann Johnny Rognmo (65) mer enn pensjonisttilværelsen. Nå blir han til vi ikke vil ha ham lenger.

– Etter passerte 60 får du ikke arbeide på gølvet lenger, men det er jo det som er moro! forteller Rognmo, som i seks somre på rad har vært ferievikar ved brannstasjonen i Longyearbyen. Etter å ha jobbet 30 år i brannvesenet i Tromsø fikk han beskjed om at han måtte arbeide administrativt - eller pensjonere seg. Da en tidligere kollega, som da var brannsjef på Svalbard, fikk høre dette, tok han kontakt og spurte om han ville jobbe her en måned.

– Jeg fikk jo jobben «via-via», som det heter, men det er jo ganske vanlig her oppe, sier han.

I år er han her i seks måneder, og blir så lenge vi vil ha ham.

Rognmo har hatt mange ulike roller gjennom sine 30 år som brannmann.

– Jeg har vært alt man kan være i brannvesenet, fra røykdykker til vaktsjef, forteller han. Det var gøyest å arbeide på «gølvet med gutta», men han forteller også om triste dager på jobben.

– Det har jo vært en del episoder med dødsbranner, som er lite hyggelige. Den eneste storbrannen jeg har vært med på her nord var hyttebrannen i Brucebyen i 2010. Der kom heldigvis ingen til skade, men hytta var nedbrent da vi ankom i helikopter, sier Rognmo.

De fleste brannene de slukker her oppe har de laget selv, som en del av øvelsene for laget.

I Tromsø ble det mange utrykninger nattestid.

– Det er jo en del som kommer fulle hjem fra byen, setter på en pizza, og sovner fra den. Når vi da kommer og vekker dem i «måneutstyr», som vi kaller det. Det er jo litt av en oppvåkning, ler han.

Han forteller også om episoder der han har vært med på å berge liv, som i følge tromsøværingen gjør alt slitet verdt det. Han presiserer at alt er et resultat av samarbeid. Laget står sammen, i gode og onde dager.

– Man vet aldri om morgenen hva man går til i denne jobben, sier Rognmo. Her står nemlig brannvesenet også for ambulansetjenester, som gjør hverdagen litt mer utfordrende.

65-åringen ble først ansatt i Longyearbyen i 2008, men lidenskapen for Svalbard ble egentlig tent i 1998.

– Jeg kom hit første gang for å gå skimarathon. Det var litt av en måte å se Svalbard på for første gang, smiler han lunt. Siden har han gått marathonet 8 ganger, og sprunget noen halvmarathon.

– Men det var i mine yngre dager, ler han.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!