Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Luftig studie

Marius Opsanger Jonassen handler modellfly om forskning og utdanning. Men det er helt ok å kunne bruke det i jobben, sier han. FOTO: Eirik Palm

Luftig studie

For de fleste er modellfly leketøy. For Marius handler det om meteorologi og doktorgrader.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.02.2014 kl 12:26

– Jeg synes det er helt okei å få bruke det i jobben. Jeg har jo drømt om å ha det som hobby, sier Marius Opsanger Jonassen og løfter opp en rød og hvit modell. Den har et vingespenn på snaue 80 centimeter og veien knapt et kilo. Likevel kan den fly flere kilometer opp i lufta.

Modellfly og fjernkontroller tar stor plass på kontoret i tredjeetasjen på Unis. Dette er arbeidsredskap han bruker til å skaffe meteorologiske data til forskning og undervisning. SUMO-en (Small Unmanned Meteorological Observer) ser ikke så imponerende ut, men den er fullspekket med teknisk utstyr og kan måle temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vindretning og vindhastighet, i tillegg til bakketemperatur
Marius Opsanger Jonassen pleier å styre ferden med radiosenderen fra bakken, men når det begynner å bli virkelig høyt eller avtanden er så stor at det er vanskelig å se flyet, programmeres det med GPS. Nå vil 1. mamanuensisen på Unis bruke det permanent i forskningen og undervisningen på universitetet.

– Til nå har vi brukt tetrasonder, ballonger festet til et tau. Fordelen med flyet er at du slipper å fylle på med gass, som er dyrt. I tillegg kan du fly horisontalt. Det kan du ikke med ballonger, forteller hordalendingen som underviser meteorologistudenter på bachler-, master- og doktorgradsnivå.

Selv brukte han flyet i egen utdanning, og har i tillegg til Svalbard, hatt flyet med på jobb i Island, Tyskland, Frankrike og Antarktis, hvor han deltok på tokt med "Polarstern" i regi av Alfred Wegener-instituttet.

– Dette har jeg holdt på med siden masteren i 2007. Da var jeg på Island, og der var vi oppe i 3.000 meters høyde, sier han og fortsetter:
– Da får vi informasjon om det atmosfæriske grenselaget.

Det er også slik at værmodellene fungerer best over hav eller flatt terreng. Over komplisert fjellterreng, som på Svalbard, blir de imidlertid mer unøyaktige. SUMO-en er spesialisert på å samle inn data i slike utilgjengelige områder. SUMO-er kan dermed være med på å gi kunnskap som gjør at værmodellene blir mer presise i slike områder.

Nå har han søkt om flytillatelse på Svalbard. Går alt etter planen, tar han av oppe ved den gamle nordlysstasjonen i Adventdalen .

– Jeg vil si det er et spennende felt med modellfly, og jeg tror det vil vekke interesse blant studentene.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!