Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Løper maraton på Nordpolen for sin avdøde sønn

Shilpa Abbitt er en av de mange løperne som har hatt tilhold i Longyearbyen den siste tida, i påvente av å få fly til Nordpolen. Det blir hennes 95. maraton etter at sønnen ble kreftsyk i 2005. FOTO: Geir Barstein

Løper maraton på Nordpolen for sin avdøde sønn

Indiske Shilpa Abbitt (45).

Det er en form for terapi, sier Shilpa Abbitt (45). Nå skal hun løpe 42 kilometer på Nordpolen – dersom byråkratiet og naturkreftene gir henne lov.

›› Geir Barstein

Abitt, opprinnelig fra Mumbai i India, men nå bosatt i Oklahoma i USA, begynte «karrieren» som maratonløper i 2005, da sønnen Austin ble diagnostisert med en ondartet svulst i hjernen.

Gutten var da bare tre år gammel, og for henne ble løpingen en måte å håndtere stresset og sorgen på.

– Han ble operert og fikk strålebehandling, og var i remisjon i åtte år. Vi trodde at alt skulle bli bra, sier hun.

Slik gikk det ikke. I 2013 kom sjokkbeskjeden om at sønnen igjen var livstruende syk, denne gang som følge av strålebehandlingen han mottok åtte år tidligere.

– Han fikk mange helseproblemer, og legen fant ut at det var såkalt strålenekrose. Det dreper vevet i hjernen. Det er en sjelden bivirkning, spesielt så lenge etter behandlingen, sier hun. Noen måneder senere døde han, elleve år gammel. Det verste marerittet en mor kan oppleve.

– Det er forferdelig, og man må bare ta én dag av gangen. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har en annen sønn, Sean som i dag er 17, og en sterk, støttende familie, sier hun.

– Jeg kunne enten ha blitt sittende hjemme, grått og spist masse medisiner, eller funnet en måte å håndtere det på. Løping er terapien min, sier hun.

42 kilometer er langt og hardt, spesielt under krevende forhold som på Nordpolen, hvor hun etter planen nå skal løpe sitt 95. maraton.

– Når jeg er klar for å gi opp, tenker jeg på alle barna jeg møtte på sykehuset. De kjempet for livet. Da tenker jeg: «Dette greier du». Ja, det er hardt, men folk møter mange verre utfordringer her i livet, sier hun.

Maratongruppen på rundt 50 personer har de siste ukene hatt tilhold i Longyearbyen, i påvente av å få fly med russerne opp til isbasen Barneo ved 89 grader nord.

Dårlige isforhold har ført til stadige utsettelser, og like før avgang onsdag satte Luftfartstilsynet ned foten av byråkratiske årsaker.

Dette løste seg trolig like før Svalbardposten gikk i trykken senere på dagen.

Men til tross for all den ledige tida, har ikke Abbitt – som til daglig arbeider som miljøingeniør innen energibransjen – ligget på latsiden.

– Jeg har vært oppe på breen og inni ishula, på hundesledetur, på snøskuter til Tempelfjorden og båt til Barentsburg og Pyramiden. Jeg har møtt folk fra hele verden, og har virkelig lyst til å komme tilbake hit med familien. Man kan ikke bare sitte rundt og gjøre ingenting, sier hun.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!