Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Liker ensomheten – og folk

Biolog Anders Voss Thingnes har aldri hatt flottere jobb enn den som feltinspektør på Svalbard. FOTO: Christopher Engås

Liker ensomheten – og folk

Feltinspektør Anders Voss Thingnes har en dragning mot skrint befolkede områder. Men han er også god med mennesker.

– Selvfølgelig må man ha det faglige i orden når man jobber som feltinspektør. Men det er også viktig å ha en del menneskelige egenskaper. Man skal jo være ganske isolert sammen med en annen person i lange perioder. Man kan liksom ikke ha så spisse albuer, sier den 29 år gamle biologen fra Naustdal i Sogn og Fjordane.

Etter fem sesonger med selfangst på Grønland i fem-seks uker sammen med et knippe andre, er han vant til det isolerte livet, og mener erfaringene kan ha bidratt til at han har fått jobb som feltinspektør. Også i fjor var Thingnes feltinspektør på Svalbard, da med base i Magdalenefjorden i to måneder. I år har han hatt Trygghamna som base sammen med politimann Håvard Martinsen siden 10. juni.

Men biologen og politimannen har så visst ikke sittet stille på basen.

– Vi har fartet rundt i fjorder og på fjell, fra Van Keulenfjorden til Ny-Ålesund. Til sammen har vi kjørt om lag 1.900 nautiske mil i åpen båt de siste to månedene, sier han.

Og det er ikke slutt med dette. Om få dager skal Thingnes ut på en ny tomånedersperiode i Sysselmannens tjeneste, med ny makker og med litt andre, og mer landbaserte arbeidsoppgaver.

– For du er lei av å kjøre båt nå?

– Nja. Det har gått bra. Men man blir litt gåen i korsryggen av å sitte i båt så mye, sier han og trekker på smilebåndet.

Thingnes forklarer at han søkte om en ny periode som feltinspektør fordi han synes om jobben.

– Jeg har aldri hatt flottere jobb enn å være feltinspektør. Håpet mitt da jeg utdannet meg som biolog var å få gjøre mye feltarbeid med faunaregistrering. Det har jeg gjort i rikt monn her oppe. Dessuten har jeg en dragning mot nord generelt. Jeg synes det er flott med all den urørte naturen på Svalbard. Og så liker jeg å leve litt simpelt, sier han og forteller om gassbluss og vedfyring på basen i Trygghamna og på alle andre av Sysselmannens hytter.

– Hva er det mest oppsiktsvekkende du har opplevd i år?

– Hvis jeg skal trekke fram noe, så må det faktisk være været. Det var spesielt å sitte i hytta i Trygghamna og høre regnet dundre ned på taket den første måneden.

Neste år blir det ikke Svalbard for biologen. I høst blir han forvalter i Breheimen nasjonalpark. Det betyr at han også i den nye jobben kan få muligheten til å stikke ut og nyte ensomheten, om enn ikke på samme måte som på Svalbard.

– Jeg er glad i naturen og vil nok dra ut når anledningen byr seg. Men det blir helt sikkert en god del byråkrati å jobbe med også. Til Svalbard kan det hende at jeg kommer på ferie, sier Anders Voss Thingnes.

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!