Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Kunnskapstørst

Freia Hutzschenreuter misliker å brenne inne med noe. Derfor spør hun. FOTO: Christopher Engås

Kunnskapstørst

Freia Hutzschenreuter er ikke redd for å spørre. Det har hun aldri vært.

Hun er fast gjest under Svalbardseminaret. I løpet av forelesningene er det alltid hun som stiller første spørmål når foredraget er ferdig og det åpnes for spørsmål fra salen. Slik oppleves det i hvert fall. Hovedpersonen selv er ikke uten videre enig, men vitebegjær, det har hun.

– Man må følge med så ikke emnet løper fra deg. Når jeg lurer på noe, må jeg få klarhet. Som barn likte jeg å stille spørsmål. Jeg er interessert. Hadde jeg ikke vært det, hadde jeg ikke dratt, forteller hun i pausen under et av foredragene.

Hun tar en slurk av kaffen og tenker tilbake til skolen i hjemlandet. Freia begynte som seksåring på skolen i 1944 og fikk med seg endringene fra siste del av andre verdenskrig og tida som fulgte i det som under den kalde krigen skulle bli kjent som DDR.

– Som 14-åring var jeg lei av å gå på skolen, men ikke av å lære. Dermed fikk jeg med meg alt av mulige kurs på kveldstid, hjemme i det gamle DDR, forteller hun.

– Jeg har alltid vært nysgjerrig og ønsket å få mer kunnskap.

Nysgjerrighet og evenyrlyst har ført henne med seilbåt langs norskekysten. I Hammerfest, hvor hun arbeidet på Findus en periode, ble hun i siste halvdel av 1960-tallet æresmedlem i den lokale båtklubben, der hun kom seilende med 30-foteren sin. På lista står også Malmø, Kristiansand, Kirkenes, Torshavn på Færøyene, Reykjavik og Vest- Grønland. Og ferie på den kanadiske øya Ellesmere, rett vest av Grønland.

– Jeg ville vite hvordan de levde der, forklarer hun og fortsetter:

– Jeg skulle nord. Og Svalbard lå i nord.

Sånn kom hun i land på Svalbard i 1968 til sommerjobb på Stormessa. Deretter ble det fast arbeid som brakkesjef, før hun gikk over til energiverket, hvor hun var de siste elleve årene av sitt yrkesaktive liv.

– Jeg er interessert i Arktis.

– Så sydenferie frister ikke?

– Jeg har et bilde av meg under en palme. Jeg syntes det var en fin palme, og det var det. Det var fint i Syden, men det er finere i nord.

Nå reiser hun ikke så mye mer, bortsett fra noen overnattingsturer til hytta i Sassendalen. Men oppdagelsesreisen i nysgjerrighetens univers holder hun fast ved.

– Nysgjerrigheten har jeg alltid hatt, og jeg lærer noe hele tiden

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!