Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

I grandonkels fotspor

Oda Ingstad, grandniesen til legendariske Helge Ingstad har fått seg sommerjobb på Svalbard. Hun jobber som hundekjører hos Svalbard Husky, og trives godt i hundegården. FOTO: John Christian Nygaard

I grandonkels fotspor

Oda Ingstad (18) har sommerjobb i Longyearbyen. Om du er godt kjent med Svalbards historie, drar du kanskje kjensel på navnet.

– Det hender folk spør om etternavnet. Det er gjerne den litt eldre generasjonen, og de som er spesielt turinteresserte, sier Oda Ingstad og smiler. Hun er grandniese av Helge Ingstad, eventyrer, polarhelt, forfatter og tidligere sysselmann på Svalbard i perioden 1933 til 1935.

Oda har fått seg sommerjobb hos Svalbard Husky, og det er første gang hun besøker Svalbard.

– Jeg bor i Oslo til vanlig, så det er utrolig fint å våkne her og se den fantastiske utsikten, og ikke rett inn naboens kjøkkenvindu, sier Oda og ler, mens valpene hopper rundt henne i hundegården, på jakt etter maten hun har med til dem.

Hun har selv drevet med hundekjøring siden hun var 5 år gammel, med hunder fra hundegården grandonkel Helge Ingstad i sin tid bygget opp. Derfor passer hun trolig perfekt til jobben som guide og hundekjører når turistene skal ut på tur.

– Jeg har alltid tenkt at Svalbard må jeg oppleve, så det er veldig morro å ha dette som sommerjobb. Så er det en veldig fin arbeidsplass, med både hyggelige folk og hunder.

– Skulle ønske jeg var eldre
Hun var ikke gamle jenta da Helge Ingstad døde 29. mars, 2001, men hun har likevel noen minner av besøk hos grandonkelen på Brattli i Oslo.

– Jeg har ikke fått sett isbjørn her ennå. Den eneste isbjørnen jeg har sett er skinnet som lå hjemme på gulvet hos onkel, sier Oda og ler igjen. Hun forteller videre at hun har lest boka «Landet med de kalde kyster», en skildring av Svalbard som Helge Ingstad skrev i 1948.

– Jeg skulle ønske jeg var litt eldre, så jeg kunne spurt han om mer før han døde, sier Oda, mens hundevalpene kjemper om oppmerksomheten hennes.

Vært her en uke
Hun har nå vært litt over en uke i Longyearbyen, men har allerede lært seg navnet på de 60 hundene hun jobber med hos Svalbard Husky. Hun har også fått vært på fjelltur, blant annet til Platåfjellet.

Da selvfølgelig også sammen med firbente turkamerater.

– Det er hyggelig å ta med de eldre hundene som ikke lenger kan trekke så mye, eller valpene som trenger sosialisering. Husky er absolutt favoritthunden min, sier Oda, som mener de ikke bare er fine å ha med på tur, men også gode familiehunder.

Skal vi tolke reaksjonen til hundene i nærheten av Oda, setter nok de minst like stor pris på henne som hun gjør på dem.

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!