Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Hvite og mørke gleder

Åtteåringene gleder seg over snøen, og mørket. Vilde Setten Breivik (f.v.), Bo Pettersen Dyreng, Ane Løvberg, Oliver Lockert og Rasmus Adamiak-Husby. FOTO: Christopher Engås

Hvite og mørke gleder

Tredjeklassingene ser over hodet ikke noe negativt med verken snø eller mørketid.

I begynnelsen av denne uka kom snøfallet som for alvor omgjorde Longyearbyen til et vinterland. Snøkosten måtte fram før bilen kunne kjøres, en kunne høre summingen fra snøskutere, og måtte ta på det ekstra laget med vinterklær.

En annen vesens forskjell fra uka før var en merkbar økning i decibelnivået fra skolegården under friminuttene. Enkelte ting endrer seg aldri; barn elsker alltid det første store snøfallet.

Svalbardposten treffer fem åtteåringer som gjerne attesterer på at snø er stas.

– Det er helt suuupert. Nå kan vi kjøre snøskuter, og bygge snømann, kommer det fra Ane Løvberg.

– Vi har allerede bygd en ganske fin snøborg, sier Oliver Lockert og peker rett ned på konstruksjonen ungene ligger på.

Sju kuldegrader, og stadig synkende kvikksølv i termometeret plager ikke den kommende generasjon i det hele tatt.

– Kaldt? Hæ? Jeg har jo svalbarddressen på meg. Det går faktisk ikke an å fryse i den, slår Rasmus Adamiak-Husby fast, og skråler videre med klassekompisene sine. Temaet skifter brått over til hvor mye snø de egentlig vil at det skal bli.

– Det hadde vært veldig fint om det ble så mye snø at det gikk opp til knærne, sier Vilde Setten Breivik, før hun blir overgått av guttene.

– Jeg vil ha et snønivå som går jevnt med Sukkertoppen. Å, hå hoi! Da måtte vi hatt dykkemasker her nede i dalen, sier Oliver.

– Ja, og skuterbriller på oss hele tiden. Ha ha ha, kommenterer Rasmus.

Et annet aber som særlig voksne har med vinteren på 78 grader nord, er mørketiden. Her er den oppvoksende generasjon samstemt om at det har de absolutt ingen forståelse for.

– Når det blir mørketid er det som en eneste lang solformørkelse. Det hadde vi jo i vår, og det var jo veldig fint, sier Ane.

– Ja, og mørketiden starter med halloween, og alle liker jo det. Da har forresten Oliver bursdag, kommer det fra Rasmus igjen.

Vilde flyttet til Longyearbyen fra Mosjøen i august, og følger oppmerksomt med på de andre.

– Jeg er veldig spent. I Mosjøen blir det mørkt om vinteren, men jeg har hørt at det blir mye mørkere her, sier hun.

På spørsmål om hva den viltre gjengen gjør når de ikke er på skolen, tar Ane ordet.

–Hvis vi må være inne, så kjeder vi oss. Det aller beste er å være ute med vennene sine.

– Uansett føre og vær?

– Ja. Inne er kjedelig, ute er morsomt.

Journalisten takker for intervjuet, og ungene skråler videre inn i skolegården mot akebakken, klatrestativene, andre borger og - ikke minst - nye utfordringer.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!