Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Hun var eneste jente på selfangst og har overvintret på Gråhuken

Marit Karlsen Brandal skal sette fart i nyskaping byen. Hun ser på utfordringer som en mulighet. FOTO: Hilde Røsvik

Hun var eneste jente på selfangst og har overvintret på Gråhuken

Nå har Marit gitt ut bok.

Tekst:

Publisert:

Marit Karlsen Brandal (59) er den eneste ansatte på Innovasjon Norge sitt kontor i Longyearbyen. Hun har god tro på at det finnes utrolig mange skjulte juveler her som kan videreforedles.

– Jeg elsker å snu opp-ned på ting og få en utfordring til å bli en mulighet. Mange gode ideer kommer inn til meg her på kontoret, og ingen idé er for sprek, smiler den opprinnelige sunnmøringen. Brandal har de seks siste årene vært direktør for Innovasjon Norge i Rogaland, også en region som er i en voldsom omstilling.

Brandal er godt kjent med Longyearbyen og Svalbard fra før. I 1982 overvintret hun og mannen på Gråhuken. På 1990-tallet kom de tilbake og bodde her i en periode. Mannen jobbet som geolog i Store Norske, mens hun var hjemmeværende og reiste en del fram og tilbake. Nå er det omvendt. Hun sier hun har full støtte hjemme og at mannen ofte er på besøk her. Han er glad i å mekke skutere og i naustet de har, står det fem stykker. En til dem hver, Marit, mannen og de tre voksne barna, som bor på fastlandet.

Siden 1985 har familien hatt hytte på Revneset og besøkt Svalbard årvisst.

– Selv om jeg føler meg hjemme her og kjenner Longyearbyen og området rundt godt, så har jeg aldri jobbet her før. Det er nytt og spennende, sier hun.

– På en skala fra en til ti, hvor spennende synes du denne jobben er?

– Akkurat nå vil jeg si 9,5, den er dødsspennende, sier hun mens hun rusker seg litt i håret og beklager at det enda ikke har kommet opp skikkelig profilering og skilting inn til kontoret.

Hun har bakgrunn som geolog og økonom, og hadde ingen utstrakt skriveerfaring før hun ga ut bok på eget forlag denne våren. I 1978 mønstret hun på selfangstskuta «Polarstar» fra Brandal på Sunnmøre. I et par måneder var hun med på selfangst på Newfoundland, som eneste jente på fangstfeltet.

– Jeg hadde så mye på hjertet og ville så gjerne fortelle denne historien til barna mine, så da ble det til at jeg skrev bok, sier hun. Førsteopplaget på 100 er nesten solgt ut.

– Jeg synes vel egentlig det nesten er litt flaut hele greia, humrer hun.

Den spreke dama på snart 60 tar utfordringer på strak arm. I helga deltok hun på halvmaraton og det var ikke første gang hun har deltatt på maraton heller.

Hun har satt seg som mål å snakke med alle bedrifter i byen. Med 20 millioner i pengesekken jakter hun på gründeren som gnistrer i øynene og som har den gode ideen.

– Det er så mange muligheter. Potensialet for bedrifter med gode løsninger på aktuelle problemstillinger er svært gode i Arktis. Det er bare å tenke stort og ikke la seg stoppe av eksisterende oppfatninger og delvis også regelverk. Det har blitt endret før, sier hun optimistisk.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!