Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Hobbyråskinnet

Frank-Johnny Olsen (45) er mest fra Børselv og litt fra Kunes i Finnmark. Det må til, skal det bli skikkelig fart i bakkene. FOTO: Birger Amundsen

Hobbyråskinnet

Han har vært høyt til fjells, med atskillig kubikk mellom beina. Fortsatt hender det at han lar det stå til, om han kjenner det krible på de rette stedene.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.01.2013 kl 10:54

– Å ja, æ e blidd 45. Æ blei det i fjor. Ja ja, åran går, fort.

Frank-Johnny ser ikke ut til å ta det spesielt tungt, han mer konstaterer at slik er det. Mens han ser seg rundt i vaskehallen. Hans egen vaskehall, hvor bilene ikke akkurat står i kø for en kvikk runde nå like før helga. Hå nei, folk i Longyearbyen vasker ikke bilene sine på denne tiden av året. Ingen gjør det, derfor benytter Frank-Johnny anledningen til å drive litt vedlikehold på anlegget.

– Det går fortsatt med underskudd, men æ håpe at det bedrer seg etter hvert som folk venner seg te at det finnes en vaskehall.

Det var snøskuteren som fikk ham til Longyearbyen for 16 år siden. Han hadde søkt jobb som bilmekaniker uten å få den, da snøskuterforhandler Geir Paulsen tok kontakt.

– Han ringte og sa: Du skal komme hit og skru skuter.

Frank-Johnny ler, for slik ble det. Det var i begynnelsen av januar 1997, og siden har han vært her. Riktignok ble oppholdet hos Paulsen kortvarig.

– Æ fløtta over te SSU etter ti måna. Dær va det et kjent og kjært merke.

Snøskuterfolk av et visst kaliber er særdeles merkebevisst, og trofaste. For Frank-Johnny var det Arctic Cat som var selveste skuteren. Det var det merket han stort sett hadde skrudd på i Alta, der han jobbet før han flytta nordover.

Selv om han etter hvert er blitt en voksen mann, har suget etter å kjøre skuter slett ikke avtatt.

For en mann som ham holder det ikke bare med én skarve skuter. Frank-Johnny har én for hvert behov, til sammen fire.

Turskuteren er en Bearcat med turbo på 200 spreke hester, mens selveste råskinnskuteren er et spesialbygd monster på 1.800 kubikk med 300 hestekrefter.

– Det e´ en solskinnsskuter, og bare en hobby, bedyrer han med et smil.

Frank-Johnny jobber som bilmekaniker for Store Norske i Svea, hvor han har rundt 140 småbiler å mekke på, og pendler til Longyearbyen. Det er sju dager på og sju dager fri.

Ved siden av bilvaskehallen, er han medeier i bilutleieselskapet Arctic Autorent.

– Æ må ha nåt å gjøre når æ e´ på friperiode i byen. Æ klarer ikke å sette i ro, og så glad e´ æ ikke på å rødde hjæmme, forklarer han.

Frank-Johnny flyr ikke, men kjører skuter mellom Svea og Longyearbyen. Bearcat, selvsagt.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Reiser på slutt etter 33 år

Tove Bendiksen (41) har bodd i Longyearbyen siden hun var 8 år gammel. Nå er hun klar for å prøve noe nytt, og reiser på slutt.

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!