Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Henrik den rastløse

Henrik Rasmussen er en rastløs sjel, som liker å oppleve nye omgivelser. FOTO: Christopher Engås

Henrik den rastløse

På underarmen har han tatovert inn et verdenskart. Det er nemlig praktisk.

Henrik Rasmussen (26) fant på et tidspunkt ut at det ville være lurt med et verdenskart lett tilgjengelig på kroppen.

– Da kan jeg lett vise folk hvor Norge er. Jeg traff en gang en mann fra Kambodsja som trodde Norge var i Amerika, sier 26-åringen som opprinnelig er fra Lommedalen utenfor Oslo.

Henrik kom til Svalbard for en måned siden, og jobber i skolefritidsordningen på Longyearbyen skole. Men før han landet i Arktis har han vært både her og der.

– Før jeg kom hit bodde jeg i Bristol i England i et halvt år, hvor jeg jobbet som bartender. Til Bristol kom jeg fra Berlin hvor jeg assisterte en australsk venn med å sette opp en bar- og nattklubb. Det oppholdet varte også i om lag et halvt år, sier han.

Henrik forteller om en tilværelse med bygging av nattklubb i bydelen Kreuzberg hvor de, etter å ha blitt kastet ut av leiligheten de bodde i på grunn av pengemangel, bodde i klubben de pusset opp. Om saccosekker som fungerte som senger, og om et hektisk byliv med litt for mye ståk for hans smak.

Men han bodde minst like primitivt før han flyttet til Tysklands hovedstad.

– Før Berlin, bodde jeg i Kambodsja i halvannet år. Jeg livnærte meg som musiker i hovedstaden Phnom Penh, og spilte i ni forskjellig band samtidig. Jeg underviste også en del musikk i slummen der, sier han.

Han spiller trommer, og utdannet seg i kunsten på musikklinje ved Rud videregående skole. Han trommet også på folkehøgskole i Danmark, hvor han bodde i hele tre år. Der jobbet han også med barn.

– Det er noe med barn. De er impulsive og ikke redd for å bruke fantasien. Det er noe jeg kan relatere til, sier Henrik.

– Hvorfor kom du til Svalbard?

– Jeg har et studielån som ble vanskelig å betjene fra utlandet. Så jeg fant ut at jeg måtte tilbake til Norge. Men jeg ville ikke til Norge – det er jo landet jeg har bodd i tjue år. Derfor valgte jeg Svalbard. Det er Norge, men såpass annerledes og tøft at jeg syntes det hørtes spennende ut, sier han.

Henrik drømmer om å dra tilbake til Kambodsja når han har kvittet seg med studielånet, men tiden vil vise hva det blir til.

– Jeg er nok en rastløs sjel, og jeg har ikke tenkt å binde meg til noe. Vi får se hva det blir til. De seks siste årene har jeg aldri bodd mer enn ett år i samme bolig, og det er en trend som kan fortsette, sier han.

Verdenskartet på underarmen er laget uten at Svalbard er med.

– He he. Det fiksa jeg selv. Jeg lånte nål og litt tatovørblekk og fikk laget ei øy her oppe, sier Henrik og peker på en noen prikker som ligger midt mellom Nordkapp og Nordpolen.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!