Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Fotografen

Eva Grøndal er, som sin mor og far, lidenskapelig opptatt av foto. I avlukket sitt på Longyearbhen kunst- og håndverkssenter arbeider hun med bildene til alle tre. FOTO: Christopher Engås

Fotografen

Eva Grøndal tar ikke bare vakre naturbilder. Hun bruker også selfiestang.

Tekst:

Publisert:

Man skal ikke lese så mye om Svalbard før navnet Grøndal begynner å gå igjen på gamle bilder. Det har ført til en utbredt misforståelse.

– Veldig mange tror jeg er vokst opp på Svalbard, men det stemmer ikke. Jeg flyttet hit først fast i 2008, sier Eva fra bak pulten sin i Longyearbyen kunst- og håndverkssenter. Her har hun sitt «rede» hvor steller med bilder. Mange bilder.

– Moren og faren min etterlot 15-16.000 bilder og negativer til min søster og meg. Jeg er veldig glad i å organisere og ta vare på ting. Og det er dette jeg først og fremst driver med her, sier Eva.

Det er mor Herta og far Leifs bilder hun fortsatt jobber med å organisere. Begge var bitt av de to basillene som heter Foto og Svalbard, og tok veldig mange bilder her på 50- og 60-tallet. Eva er genetisk belastet med fotointeressen, men evolusjonen har gjort at hun er langt mer strukturert.

– Mamma hadde ikke spesielt god orden, og faren min var en skikkelig rotekopp. Svært mange av negativene arvet jeg hulter til bulter i sjokoladeesker, ler hun.

Eva ble født i Longyearbyen i 1954, men bare det.

– Jeg var et «ulovlig» barn, siden foreldrene mine ikke var funksjonærer. Derfor ble jeg og moren min sendt ned da jeg var en måned gammel, sier hun.

Barndommen tilbragte hun på Østlandet, mens moren fartet mye mellom hjemlandet Østerrike, Norge – og Svalbard, hvor hun tok bilder. Eva kom opp noen ganger i ungdomstiden, men så ble hun opptatt med noen ekteskap.

– Da jeg «sa opp» sistemann, flyttet jeg hit. Tanken var å være her i ett år. Ha ha ha… Yngstejenta var her i to år sammen med meg her før hun flyttet ned, og siden har jeg blitt værende.

– Hvor lenge blir du?

– Hver gang jeg kommer tilbake, smiler jeg fra øre til øre. Når det tar slutt, så flytter jeg kanskje ned. Jeg har jo tre barn og to barnebarn, men de er spredt fra København i sør til Tromsø i nord. Så jeg kan like godt bo her inntil videre, tenker jeg. Men jeg holder god kontakt med venner og kjente nede, og det er viktig for meg, sier Eva som har Moss som hjemkommune.

Eva er fotoutdannet, og anslår at hun tar minst 10.000 bilder selv årlig. Hun er svært aktiv i fotoklubben, og liker spesielt godt å dokumentere samtiden. Et av mange prosjekt hun har på gang er å fotografere oppslagstavla på butikken en gang i måneden. Det har hun holdt på med siden 2009. Kunst- og håndverkssenteret er dekorert med hennes meget vakre naturbilder.

Men det er foreldrenes bilder hun jobber mest med, og hun søker stadig etter svalbardveteraner som kan stoppe innom for en kaffetår. Hun trenger hjelp til å kjenne igjen steder, og menneskene som er fotografert av foreldrene, og byr på både kaffe, en hyggelig svalbardprat, og et bilde.

– Mange fotografer liker ikke å bli fotografert selvw. Hvordan er det med deg?

– Det har jeg et avslappet forhold til. Jeg har faktisk ei selfiestang, ler Eva Grøndal.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Peiser på

Flymekaniker Marcus Krogtoft (33) lærer seg noe nytt hvert år.

Hjerterdamen

Hilde Jørgensen (47) i Kings Bay er trolig den første du møter.

IT-sjiraffen

Gjør det morsomt i hverdagen med kostymer.

Kickboksing-ambassadøren

Serbiske Dragan Petrovic kom til Svalbard for under tre måneder siden og er allerede i gang med å starte verdens nordligste kickboksing-klubb.

I sine aller beste dager

Abhay Prakash fra India tar fag ved Unis og tror han nå lever de beste ukene i sitt liv.

Altmuligdamen Åsne

Hun sitter ikke bare på kontoret. I Ny-Ålesund må alle gjøre litt av hvert.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!