Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Endelig feltinspektør

Lise Ottem foran et av kulturminnene hun skal passe på i sommer. Men hun rørte det ikke. FOTO: Eirik Gyllensten

Endelig feltinspektør

Til sommeren har Lise Ottem (39) fått drømmejobben. Men først må hun bli ferdig med vinteren.

– Jeg er stolt og glad over å ha fått jobben, sier Lise, som endelig har fått sommerjobben hun har ønsket seg i mange år: Feltinspektør for Sysselmannen.

– Veldig grovt sagt skal vi telle og passe på turister, reinsdyr og kulturminner, smiler hun.

Lise er politiutdannet fra Politihøgskolen i Bodø, og har senere studert både friluftsliv og natur- og kulturminneoppsyn. Hun jobbet mange år som politi på forskjellige steder i Finnmark, før hun sa opp jobben og, etter hvert, dro til Ny-Ålesund, hvor hun fikk sommerjobb i Kings Bay. Der traff hun kjæresten, Knut, som hun fortsatt er sammen med i dag.

– Da vi ble sammen hadde jeg allerede forpliktet meg til å dra til Bjørnøya for å jobbe på værstasjonen i én sesong. Det første halvåret av forholdet vårt gikk over telefon, sier hun.

Under oppholdet på Bjørnøya ble det nok av tid til å gå på tur og planlegge neste prosjekt, mellom turnusene. Lise er både hobbyfotograf og friluftsentusiast, så da hun flyttet hjem til Finnmark startet hun å skrive boka «Altaturer». Boka tok for seg 88 turmål i hjemkommunen Alta, og tok halvannet år å skrive.

– Jeg har aldri vært så oppslukt av noe som da jeg skrev den boka. «Altaturer» var med meg i senga. Det var et slags trekantforhold mellom boka, kjæresten min og meg.

Etter å ha brukt mye tid på egne prosjekter, var ikke Lise vanskelig å be da kjæresten ville flytte til Longyearbyen. De kom opp hit for ganske nøyaktig ett år siden, og har ingen planer om å dra denne uka heller.

– Longyearbyen er litt flyktig, og det er på en måte opplest og vedtatt at man trives når man kommer opp hit. Det er så fint rundt her og alt det der. Jeg hadde en litt trang fødsel, selv om jeg kjente en del folk. Jeg hadde ikke jobb, og det har nok mye å si.

Men én dag da Lise gikk oppover hovedgaten og la merke til at hun hilste på nesten halvparten av de hun møtte, kom godfølelsen.

– Da kjente jeg at det var godt å bo her. I lille, rare Longyearbyen.

Hun drikker Lady Grey, og spiser en brødskive med brunost, i leiligheten på Elvesletta Nord. Utenfor har snøen begynt å lave ned i uvanlig store mengder. Hadde det vært regn, hadde vi sagt det kom i bøtter og spann.

– Jeg tok en tur på joggepinnene forrige dagen, sier hun.

– Joggepinnene?

– Ja, det er det vi kaller tynne langrennsski, som man liksom skal gå fort med. Jeg hadde rødt klister under skiene fra i fjor vår, men det var bare å smøre litt blått på toppen så ble det perfekt.

Vi snør ned på vei bort til Arctica, hvor Lise jobber, når hun ikke har vakt i Svømmehallen.

– Dette er det tidligste jeg noen gang har vært på jobb, ler hun, og forsvinner i hvitt.

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!