Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

En hårfin historie

Karina Halgunset stortrives med barn og unge i Longyearbyen. FOTO: Christopher Engås

En hårfin historie

Barne- og ungdomsbibliotekar Karina Halgunset vet hvordan hun skal få håret til å reise seg på hodet.

– Det du skriver må handle om barna og det jeg gjør, og ikke så mye om meg, forlanger Karina Halgunset før intervjuet med Svalbardposten.

Så da gjør vi det da. Litt i alle fall.

36-åringen er blitt en høyt elsket person for barn og ungdom i Longyearbyen, med sine utradisjonelle måter å oppfordre til leselyst. Med humør og innlevelse drar hun i gang allsang og dans for barnehagene ved ymse anledninger. Hun har startet babysanggruppe, og bidratt sterkt til å bygge opp ei populær ungdomsavdeling på Longyearbyen folkebibliotek. Og hun jobber jevnlig med barnehagene og skolene med innarbeidede og nye arrangementer. For å nevne noe.

– Det siste faste vi har hatt er Soldagen, men det jeg brenner litt ekstra for nå er den nye realfagdagen som jeg har innført i 3. trinn på skolen. Det er mange morsomme ting som kan illustrere realfag, blant annet hvis man bruker matvarer, sier Karina, som for noen måneder siden ble ferdig med en mastergrad i bibliotek- og informasjonskunnskap.

– Er dette med realfag noe bibliotekutdannede er svært gode på nå for tiden?

– Nja. Jeg utdannet meg jo først til elektroingeniør ved Høgskolen i Sør-Trøndelag…

Mens hårene begynner å reise seg av statisk elektrisitet fra journalisthjernen som undrer på hvilken vei dette skal ta, forteller Karina videre, mens hun ekspederer ungdommer som henter ut dataspill til bruk på det omtalte rommet. Navnene spør hun ikke etter, de sitter godt etter nærmere to år i samme stolen.

– Men å være elektroingeniør var så kjedelig, fortsetter hun.

– Jeg skulle drive med programmering, men kom aldri helt i gang. Det vil si jeg hadde en sommerjobb innen faget, men det ble med det.

Bibliotek var mye mer interessant.

– Nå har jeg verdens beste jobb. Jeg får gjøre akkurat det jeg vil, og det viktigste for meg er å trives med det jeg gjør. I tillegg har vi naturen og byen rundt oss her oppe som gjør tilværelsen veldig deilig. Vi blir nok her lenge, sier Karina.

Med «vi» mener hun i tillegg mannen Vidar og barna Sigrid og Ingvild. Familien flyttet til Longyearbyen fra Oslo i 2012 fordi de ville bort fra storbyen.

En barnehageansatt kommer innom mens Karina snakker til journalisten. Hun er tydelig begeistret for den uhøytidelige bibliotekaren som er svært populær hos de minste.

– Hvor har du barnetekket fra?

– Jeg er nok ganske mye barn selv, og det hjelper på. En del ungdommer synes kanskje jeg er litt teit av og til, for eksempel når jeg lager solfrisyre som stikker rett opp. Men jeg tror mange synes det er litt kult også.

– Må man ha elektroingeniørutdannelse for å lage hårfrisyrer som stikker rett opp?

– Nei. Men det hjelper sikkert litt.

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!