Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

En fin tur

FOTO: Eirik Palm

En fin tur

Guri Tveito føler seg privilegert når hun kan nyte utsikten fra fjelltoppene på Svalbard.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
24.05.2014 kl 15:05

– Det har nok blitt 100 turer i år, det er jeg ganske sikker på, men ikke bare hit opp.

Det er ettermiddag og tid for tur. Geværet er med, tempoet er høyt, stemningen munter og praten går livlig på vei oppover den bratte lia. Så ofte som mulig setter Guri Tveito av gårde oppover bakkene mot en fjelltopp i nærheten. Gjerne like etter jobb, en god avveksling etter en lang dag på kontoret. På hverdagene går ferden gjerne opp til toppen av Platåfjellet, i helgene Trollsteinen, Sarkofagen, Fjordnibba. Slike turer. I snitt fem i uka.

– Jeg elsker å gå tur. Jeg hadde nok blitt misfornøyd og ikke særlig hyggelig å være sammen med om jeg ikke kom meg ut. Så liker jeg å holde meg i form, forteller miljøvernsjefen på Svalbard. Interessen for friluftsliv er heller ingen ulempe i jobben hos Sysselmannen.

– Kunnskap om naturen er viktig, men også det å forstå naturen og sammenhengene i naturen, det å obsevere og være ute. Jeg kunne ingenting om Svalbard da jeg kom hit. Det å få være ute har vært veldig viktig for meg for å skjønne hvordan naturen fungerer i Arktis, med relativt få arter, ofte store bestander og forholdsvis enkle økosystemer.

Rundt fjellhamrene har alkekongene det travelt foran en kort og hektisk sommer. Svalbardrypa har nylig spasert langs stien, og lenger oppe leter reinsdyrene mellom stein og under snø etter noe å spise.

Da hun ankom Svalbard en oktoberdag for snart fem år siden, var det med en sterk følelse av å være på et sted hvor hun ikke behersket noe. Men etter hvert kom tryggheten med å være ute på tur. Også i mørketiden.

– Jeg fikk beskjed om isbjørnfaren, så jeg fikk nok en veldig respekt.

– Du har møtt isbjørn?

– Jeg har møtt isbjørn på tur, men ikke opplevd den som truende. Når man er ukjent med å gå i villmarka her, tror jeg de fleste vil føle seg utrygg. Er man godt forberedt kan du fint takle et møte med en bjørn.

Et møte på nært hold var på hytta på Finneset i Grønfjorden. Hun hadde satt hjemmelaget is ut til frysing på utsiden da det romsterte utenfor hytta. Da hun åpnet døra var en isbjørn i ferd med å forsyne seg av isen.

Begge skvatt nok, men bjørnen trakk det lengste strået og tok med seg godsakene.

– Jeg hadde ingen veldig sterk drivkraft for å dra opp hit. Mannen min søkte jobb her oppe og så fant han en jobb til meg som jeg måtte søke. Jeg var ikke innstilt på å dra hit, men da jeg hadde satt meg inn i det, skjønte jeg at jobben ville være midt i blinken. Og jeg har ikke angret et øyeblikk på at jeg dro nordover.

Bak seg hadde hun 23 års fartstid fra miljø- og landbruksforvaltningen, de siste seks årene som ekspedisjonsjef i Landbruks- og matdepartementet.

Her syklet hun langs Akerselva til og fra jobben, sommer som vinter. Nå er det friluftsliv i villmarka hele året.

– Jeg er veldig opptatt av friluftsliv og stortrives ute i naturen i all slags vær. Det har jeg alltid gjort.

– Hva tenker du når du står på en fjelltopp og ser utover, da?

– Det kan være så mye, men at jeg er privilegert. Man får en veldig god følelse av å komme på toppen og ta fram termosen og matpakken. Jeg synes det er fantastisk å se utover fjellheimen her.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!