Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

En eventyrlig reise

Merete Vanebo har fått med brorens hund, Aiko, som turkamerat til Svalbard. FOTO: John Christian Nygaard

En eventyrlig reise

Merete Vanebo har sagt opp fast jobb i Hurtigruta to ganger for å reise. Da tsunamien slo inn over Asia i 2004, reddet hun livet takket være tre fugler, gode svømmeegenskaper og et tre.

Merete Vanebo tror foreldrene er grunnen til at hun er så glad i å reise. Familien flyttet mye da hun var liten, og Merete tilbrakte fire år som barn på Svalbard fra 1970 til 74.

– Jeg har ikke hatt noe typisk barndomshjem, siden vi flyttet så mye. Derfor har jeg nok aldri helt klart å slå røtter. Det kjæreste er hytta, sier Merete og smiler bredt.

Hun har besøkt mellom 60 og 70 land, og har blant annet tilbrakt to og et halvt år i Australia, fordelt på fire turer.
Den første «jorda rundt» turen dro hun på i 1988. Da gikk turen til USA, New Zealand, Australia, og forskjellige land i Asia i 8 måneder.

– Så kom jeg hjem og begynte å jobbe i reiseselskapet Kilroy, med å selge «jorda rundt»-billetter, sier Merete og ler.

– Trodde verden var gått under
På tur i Australia i 1994 lærte hun å dykke, og er i dag godkjent dykkerinstruktør. Etter 11 måneder «Down Under», valgte hun å sende dykke-CV’en sin rundt i verden. Hun fikk napp hos et dykkerfirma i Thailand, og endret returbilletten som skulle tatt henne hjem til Norge. Hun ble etterhvert også medeier i firmaet, som nå er solgt.

– Det er en fin verden under havet. Hadde jeg hatt gjeller og kunne blitt der, er det ikke sikkert jeg hadde kommet opp igjen, sier Merete og ler igjen.

Svømme og dykker-egenskapene kom også godt med da tsunamien slo inn over Thailand i 2004. Da bodde hun en kilometer fra stranda, i Khao Lak.

– Jeg husker jeg ble vekket av tre fugler som satt og banket med nebbet i døra. Så stod jeg opp og gikk for å ta meg en dusj. Like etterpå kom bølgen inn i huset, og jeg måtte svømme ut. Der fikk jeg holdt meg fast i et tre, sier Merete og fortsetter:

– Jeg trodde verden var gått under, for jeg så bare vann. Men så trakk vannet seg sakte tilbake. I dagene etterpå satte vi opp en hjelpestasjon for folk som hadde mistet alt, så jeg ble i området til alle var evakuert.

Tilbake på Svalbard
I dag er Merete tilbake på Svalbard, hvor hun har jobbet som resepsjonssjef på Coal Miner's Cabin siden mars. Der har hun arbeidskontrakt frem til høsten.

– Vi se hva som skjer etter det. Hvordan det blir med mørketid og slikt, sier Merete.

– Du vil ikke ut og reise igjen?

– Reiselysten blir det aldri slutt på. Det er alltid nye land å reise til. Penger man bruker på reiser er vel investert, for du får minner og møter mennesker som virkelig gjør inntrykk på deg.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!