Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

En ekte naturforvalter

Gode venner: Elin M. Lien eier to hunder, «Alta» og «Gnist». Hun er med i skredgruppa til Røde Kors og jobber hos Sysselmannen. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

En ekte naturforvalter

Tilfeldighetenes påske fanget Elin M. Lien (36) på Svalbard. Den har ennå ikke gitt slipp.

Sola skinner fra skyfri himmel over hundegården i Adventdalen denne tirsdagsmorgenen. Elin M. Lien fra Egersund har rim i håret, lua trukket godt ned i panna og lukker hundeburet hvor «Gnist» og «Alta» bor. Nå har de fått mat og kos, og Elin skal på jobb. Senere på dagen skal de på tur til Kapp Laila.

Sin første svalbardtur hadde Elin påsken 1999, da hun dro på skitur med en kompis som jobbet som sivilarbeider ved Unis.

– Jeg hadde bestilt flybilletter på høsten, og visste ikke da at jeg skulle ha eksamen dagen etter at jeg hadde fly tilbake til fastlandet. Så ble flyet mitt utsatt og utsatt og til slutt kansellert, forteller hun.

Studieveilederen ved Unis var tilfeldigvis på flyplassen og fikk ordnet det slik at Elin fikk tatt eksamen i Unis sine lokaler.

– Da fikk jeg øynene opp for Unis. Jeg fant ut at det kunne passe for meg, og at jeg en dag ville studere der. Men det tok sju år før jeg flyttet hit.

Det ble slutt med kjæresten på fastlandet, og uka etter sendte Elin søknad til Unis. I januar 2006 kom hun for å studere arktisk biologi, og med det avslutte mastergraden i miljø- og naturressurser som hun hadde startet på ved universitet i Ås.

Drømmen var å jobbe med natur og miljø­vern på Svalbard, så hun ble værende etter at masteroppgaven var levert inn.

– Jeg guidet i vinter- og sommersesongen, og jobbet i engasjement hos Fylkesmannen i Finnmark og SFT for å få relevant arbeidserfaring, sier hun.

Det førte fram, og etter hvert fikk hun engasjementer og vikariater hos Syssel­mannen. Til slutt fikk hun åremål som rådgiver i naturforvaltning, en jobb hun har fram til sommeren 2015.

Når hun ikke er på jobb, er hun sannsynligvis å finne ute i terrenget. Hundelivet startet i 2008, da hun fikk to grønlandshunder sammen med sin tidligere kjæreste.

– De var gamle, og da den ene døde, fikk vi en valp for å holde den andre med selskap. Så døde den andre, og vi overtok en hund til, sier hun.

Nå har hun to hunder selv, men disponerer et helt spann.

– Jeg er barnevakt for kvinnelige hundekjørere som er ute i svangerskapspermisjon. Det passer meg perfekt, sier hun.

De ekstra hundene gjør at hun kan kjøre spann.

– Hundekjøring er en fin måte å komme ut på tur på. Spesielt i mørketiden, jeg får sett mye flotte nordlys i Adventdalen.

Denne ettermiddagen skal hun ha med seg sju hunder og en kompis til hundeklubbens hytte «Bikkjebu» på Kapp Laila. Dit første etappe av Trappers Trail gikk. Elin ble nummer fem i klassen for små hunder. Løpet henger fortsatt i.

– Nå blir det en kosetur. Jeg har i alle fall ikke tenkt å kjøre Fardalen noen av veiene, sier hun.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!