Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Den lange veien

Sven-Erik Svendsen (56) er født og oppvokst i Sandefjord. At han la ut på havet var derfor en helt naturlig handling. FOTO: Birger Amundsen

Den lange veien

Det bare skjedde en dag for to år siden. Uten varsel. Sven-Erik Svendsen tar dagene som de kommer, og gleder seg over hver eneste tur han kan gjøre seg ut i naturen.

– Se her, sier han, og klasker ei gammel skinnlue i bordet. Den en sort, litt slitt i toppen, men ellers i god stand.

– Den har tilhørt faren min, den gang han var på hvalfangst i Sørishavet.

Sven-Erik er stolt over lua, og trekker den nedover ørene så snart han stikker nesen utenfor døra. Knytte den under haka gjør han også. Men så er han da også en havets mann. Og som enhver annen sandefjording i en viss alder, føler han sterk tilknytning til hvalfangsten som ble drevet i den andre enden av kloden.

Selv har han hatt sine turer på den sørlige halvkula, og er vel tilfreds med å ha tråkket rundt på Syd-Georgia, selveste Øya i sør, som både faren og bestefaren hans i sin tid gjorde.

Etter nærmere 30 år på havet, fant Sven-Erik ankerfeste på Svalbard. Da hadde han seilt som servitør på elleve-tolv forskjellige passasjerferger.

Han ramser opp Color Line, Fred Olsen Line, Norway Line, Jahre Line, Fjord Line, Bergen Line, og enda noen flere. Ja, han hadde seilt så lenge og så langt at tanken på å gå i land fortonte seg fremmed.

Seks år er gått siden han landet sammen med kona og to barn, etter noen runder som hotellmanager på hurtigrutseskipet «Nordnorge». I Longyearbyen hadde han fått jobben som direktør for Radisson Blue, Polarhotellet, og Spitsbergen Hotel, Funken på Haugen. Med Spitsbergen Guesthouse, den gamle stormessa i Nybyen, så å si på kjøpet.

– Jeg hadde aldri bodd sammen med familien, og var spent på dette med å treffe dem hver dag til frokost og middag. Det hadde jeg aldri opplevd.

Sven-Erik smiler, og sier at det gikk helt fint, det.

Alt pekte opp og fram, inntil han for to år siden ble rammet av et epileptisk anfall. Han havnet på Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø, hvor det ble påvist at han hadde en kreftsvulst i hodet.

– Jeg hadde seks uker med cellegift og strålebehandling, og en del forskjellige medikamenter. Da var jeg sliten.

Nå reiser han til kontroll hver tredje måned, og bruker enhver anledning til å gå seg en tur. Eller aller helst, å spenne skia på beina og labbe av gårde. Høydepunktet, i dobbel forstand, er turene opp på Gruve 7-fjellet, og derfra legge av gårde innover fjellet.

– Så snart jeg har anledning drar jeg opp dit. Der er det fred og ro, og der kan du gå uten å møte et eneste menneske. Det er et fantastisk sted.

Dagene er lengre for ham nå, og han er ennå ikke tilbake for fullt på jobb. Han har satt seg to mål. I løpet av sommeren skal han i gang med å padle kajakk. Neste vinter skal han gå skimaraton.

– Jeg hadde tenkt å delta i år. Neste år er jeg klar.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!