Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Den dummeste planen i verden, men jeg elsker det

Mark Sabbatini jobber som oftest fra «kontoret» på Fruene. FOTO: Geir Barstein

Var krimreporter i Los Angeles:

– Den dummeste planen i verden, men jeg elsker det

«Fruene-Mark» var på jakt etter jazz, men fant Svalbard.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.05.2015 kl 11:46

– Jeg er en profesjonell vandrer som har viet livet mitt til å gå nedover karrierestigen, og har fått jobb i mindre og mindre anerkjente aviser over tid. Det er den dummeste planen i verden, men jeg elsker det, ler amerikaneren.

Han er et velkjent syn for byens befolkning, der han sitter på «kontoret» på Fruene eller kjører rundt i en knallblå Subaru.

– Jeg skrev krim for Los Angeles Times og jeg hatet det. Jeg hatet varmen og jeg hatet byen, og jeg innså at jobbtittelen ikke er det viktigste her i livet, forteller han videre.

Antarktis

Sabbatini flyttet til den lille byen Juneau i Alaska, hvor han fikk jobb som reporter og senere redaktør for lokalavisa Juneau Empire. Men det var to sesonger i Antarktis som vekket polarfeberen i åra 2001 til 2003.

– Jeg var der sammen med kona – nå ekskona – og jobbet for avisa der, Antarctic Sun. Det var fantastisk. Vi tilbrakte halve sesongen på McMurdo-basen, og resten av året på å reise rundt i verden, sier han.

Etter Antarktis fortsatte han livet på loffen, med fokus på jazz «på rare steder».

– Det var slik jeg oppdaget Svalbard og Polarjazz. Det blir ikke et rarere sted en her. 30 minutter etter at jeg hadde landet i Longyearbyen for første gang i 2008, bestemte jeg meg: Her har jeg lyst til å bo og drive en egen avis.

Resultatet ble Icepeople.net, en énmannsoperasjon som deles ut gratis på Coop-en og har publiserer nyhetssaker på nett.

– Svalbard er utrolig et utrolig interessant sted for nyheter, ikke bare for de som bor her, men for hele verden. Hvordan blir det med klimaendringene? Hvem er det som går for oljen? Vi har plass på første rad i framtidas nyhetsteater, sier han.

Vil ikke dra

Men, som i den øvrige nyhetsbransjen, går det på pengene løs. Bunnlinjer blør og avismannen med ljåen truer stadig med å stenge døra for godt.

– Akkurat nå går det fra uke til uke. Jeg må kanskje selge leiligheten, og prøver å lære meg selv å bli businessmann. Problemet er at jeg er kjempedårlig til det; som journalist er det en rolle jeg alltid har avskydd. Og det er problemet med jobben, du blir så engasjert i nyheter at du glemmer å være praktisk, sier Sabbatini, som også påtar seg oversetteroppdrag for Svalbardposten.

Uansett utfall kommer han til å klamre seg til Spitsbergen så lenge det lar seg gjøre.

– Jeg blir her til jeg dør eller sendes ut i eksil. Jeg har reist over hele verden, men det ikke noe annet sted jeg heller vil leve enn her, smiler han.

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!