Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Dame med handlekraft

Har ikke hendene i lommene: Bente Mari Mortensen vil aller helst at alle skal være i bevegelse. FOTO: Kjersti Elverum Kvile

Dame med handlekraft

Bente Mari Mortensen (39) bryr seg om de svakeste, men liker ikke passivitet og dilldall.

– Jeg er opptatt av å få til ting selv. Jeg er opptatt av handlekraft og bevegelse. Jeg tilhører ikke dem som …

Bente Mari Mortensen avbryter seg selv, reiser seg opp, luter ryggen og stikker hendene i lommene.

Ikke et eneste spørsmål er stilt, men musikklæreren har snakket i ett siden hun tok imot Svalbardposten på sitt kontor på Longyearbyen skole.

Hun kom til Svalbard høsten 2011, med permisjon fra Bredtveit fengsel-, forvarings- og sikringsanstalt, et kvinnefengsel i Oslo.Der hadde hun da jobbet i elleve år som musikklærer og musikkterapeut.

– Som musikkterapeut jobber man med inviduelle målsetninger og målet er ikke nødvendigvis å bli så god på instrumentet. Kraft, bevegelse og handling er viktige begrep for meg, sier Bente Mari og lar armene understreke hvert ord hun sier.

Hun jobber gjerne med rene kvinnegrupp­er.

– Hvis en mann er med, blir damene helt annerledes. Da blir de opptatt av hvordan de står og om trusa er rett. Vi kan ikke ha sånn dilldall, ler Bente Mari og utbryter at «nå har du jammen putta en tikrone på meg».

Da hun kom hit med mannen Jim og sønnen Marvin (10) trengte hun en pause.

– Jeg ville utvikle min kompetanse, og så trengte jeg en pause fra Bredtveit. Det tok jeg som et sunnhetstegn. Det er tøft å jobbe der, og det viste at jeg ikke er følelseskald, sier hun.

Familien på tre landet i Longyearbyen i august.

– Da tenkte jeg «Herregud, det er jo helt grått her».

Senere klaget hun sin nød til en mann som hjalp dem med konteineren. Han så på henne og utbrøt; «Det er da kjempegrønt. Du må bøye deg litt ned».

– Og da bøyde jeg meg ned og så at det var det, ler hun.

Hele livet, siden barneårene på Vega på Helgelandskysten, har hun vært opptatt av de som faller utenfor, å ta vare på dem som har det trøblete. At hun skulle bli musikkterapeut bestemte hun seg for på ungdomsskolen.

– Jeg så en brosjyre om det, og jeg hadde lyst til å jobbe med musikk eller psykologi, og musikkterapi var jo en blanding av det, sier hun.

Musikken kan gjøre mye godt.

– Jeg har sett hvordan den gir livsglede og mestring og nye handlingsmuligheter. For mange handler det om at de kan være et positivt midtpunkt når de står på en scene, ikke bare få oppmerksomhet for at de har gjort fæle ting, sier Bente Mari.

Til høsten drar hun og familien på slutt.

– Ellers måtte jeg sagt opp jobben på Bredtveit, og det er jeg ikke moden for. Jeg tenker ikke at Svalbard er et avsluttet kapittel, men dette var det for denne gang.

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!