Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Bobler i vei

Mona Ada Andersen liker ikke å sitte i ro, untatt når hun er på jobb. FOTO: Christopher Engås

Bobler i vei

Mona Ada Andersen (42) jobber med planer, men foretrekker en løs struktur på fritiden sin.

Svalbardposten presterte helt tilfeldig å gjøre en intervjuavtale med Mona på hennes 42-årsdag. Det benyttet den nyslåtte 42-åringen som ei unnskyldning til å ta med kake. Der Mona går blir det som regel lystig stemning, og det tar ikke lang tid før alle avisens ansatte er med på kakefesten.

– Jeg er i grunn ganske spontan av meg. Da er det godt å bo i et samfunn med andre spontane mennesker, sier Mona.

Det er ikke mye spontanitet i det 42-åringen jobber med til daglig. Hun har ansvaret for beredskap i Longyearbyen lokalstyre. Beredskapsplaner skal være gjennomtenkte og så grundig innøvd som mulig. Dette fikk Mona erfare før skredet 19. desember i fjor.

– Vi hadde hatt en øvelse tre uker før skredet. Da jeg fikk beskjed om at det hadde gått et skred, tok det bare noen sekunder før katastrofealarmen gikk, sier Mona.

– Det er viktig å ha en god plan, og øve mye. De to faktorene danner grunnlaget for å kunne takle det uforutsette. For det vil alltid være uforutsette ting som skjer, legger hun til.

Kun en gang tidligere har Mona opplevd noe som kan sammenlignes med skredet. 11. september 2001 var hun på jobb i den amerikanske ambassaden i Oslo. Da flyene i USA styrtet en etter en, gikk alarmene i alle ambassader rundt om i verden. Mona reagerte instinktivt.

– Jeg husker at jeg tenkte at ambassaden var en utrygg plass å være. Så jeg tok veska mi og stakk. Jeg stakk rett og slett fra jobben, sier hun.

Men hun ble naturligvis tilgitt av sin tidligere arbeidsgiver. Amerikanerne selv forsto godt at terrorangrepene kunne sette en alvorlig støkk i noen og enhver.

Mona flyttet til Longyearbyen med sønnen Arthur (15) i 2013. Hun har bodd i Tyskland, USA og England, og reist jorda rundt, for å nevne noe. I Longyearbyen ble Mona raskt kjent for sitt boblende humør, og for at hun omtrent aldri sitter stille.

– Akkurat nå har jeg hyrt inn hjelp for å lære meg å gå på ski, for det er noe jeg rett og slett ikke kan, sier hun om den saken.

Mens jobben i lokalstyret består i å ha et så godt planverk som mulig på beredskapssiden, har Mona så få planer som mulig på fritiden.

– Jeg liker å gjøre masse forskjellig, men jeg liker ikke å knytte tiden min opp med avtaler. Det beste er å være impulsiv og i stand til å snu seg fort, hvis noe artig skulle dukke opp, sier Mona.

– Hva er det verste du vet?

– Hmm. Det tror jeg må være det jeg kaller viljesyke. For det er en nesten uhelbredelig lidelse, som i tillegg kan være svært smittsom, sier Mona Ada Andersen.

Nøkkelord

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!