Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Balanserer på iseggen

Torill Storvik Malmedal satte opp den massive skulpturen som prydet startområdet til Svalbard Skimaraton sist helg. FOTO: Geir Barstein

Balanserer på iseggen

Torill Storvik Malmedal er skulpturkunstner og veldig glad i is.

Nå svaier flere hundre kilo håndplukket, italiensk marmor i vinden fra en kran i Todalen. Hun snakker på inn- og utpust.

– Den må settes der!

– Neida, bare sett den inn der. Det skal greie å stå støtt.

Det ene tar det andre. Steinene må sandpusses, bilder må knipses, planker må brytes opp, og massive stein- og glassblokker bukseres på plass.

– Har dere noe silikon? Tror dere det vil blåse kraftig her? Jeg tror den står bra til i morgen. Jeg kan komme tilbake og fikse det ferdig senere i dag. Går det bra?

Skulpturen forestiller is, «naturens eget kunstverk», og prydet startområdet til Svalbard Skimaraton. Et par dager før startskuddet, fikk mannskaper fra LNS noen utradisjonelle timer som kunstmontører.

– Det er jo litt rart, da…, sier en av de og ser ned på den oppstykkede skulpturen, fraktet inn i dalen på en stor palle.

– Jaja, men kunst skal være rart, svarer hun kvikt og ler.

Malmedal, som til vanlig bor i steinkommunen Fræna på Nordmøre, har skapt skulpturer i ti år. Og det er nettopp isen som er den store fascinasjonen og inspirasjonen.

– Naturen her oppe fascinerer meg. Det er så minimalistisk og rent. Is har så kraftfulle former. Det er dette jeg har forsøkt å skape opplevelsen av. Å kunne fange blåfargen, fange lyset og fange rommet, sier hun, og innrømmer at tankene så vel som hendene sjeldent er stille.

– Det går veldig fort for seg! Jeg har så utrolig mye energi, og får tilført enda mer av å jobbe med dette. Tida må utnyttes, sier hun.

De to marmorblokkene og et stort stykke blått glass senkes forsiktig ned på fundamentet. Det er trangt, tungt og kaldt arbei. Malmedal spinner rundt i sirkel, dytter, drar og jobber for å få det akkurat sånn som det må være.

– No må du pass på fengran, lyder advarselen flere ganger fra LNS-karene.

Skulpturkunst er en risikosport. Timevis med vinkelslipere («det ser ut som jeg er duppa i mjøl når jeg er ferdig»), hogging i all slags vær og balansering av store steiner har små feilmarginer. Det er fort gjort at en arm eller en fot ryker om noe går galt.

– Men jeg har – utrolig nok – ikke hatt noen skader ennå. Når jeg jobber med maskiner og verktøy er det fullt fokus. Da kan jeg ikke løpe rundt som nå, sier hun.

15. juni åpner hun en utstilling med skulpturer og grafikkserier på Galleri Svalbard. Håpet, sier hun, er å dra på en skulpturreise, fra nord til syd på kloden.

– Målet er å stille ut en skulptur på sydpolen. I løpet av tre år har jeg lyst til å samle alle reiseopplevelsene og lage en film. Jeg har laget en isbjørnskulptur i marmor, som jeg håper jeg får solgt, slik at jeg får råd, sier hun.

Siste nytt i Baksiden

Lærte norsk og ble guide

Russiske Iakov Lebedev (31) jobbet en sommer som guide i Pyramiden for tre år siden. Da han kom hjem til Russland bestemte han seg for å lære norsk. Tanken var å returnere til Svalbard.

Småbarnsmor med glimt i øyet

Kanskje var det utferdstrangen som fikk Ane Hammervoll Bjørsvik (40) til å flytte til Svalbard? Etter åtte år i Longyearbyen har hun ingen planer om å flytte til fastlandet.

Basillen som ikke slapp

Stig Pedersen klarte ikke glemme Svalbard.

Stadig sulten på mer

Ulrika Sjöö Frantzen har gjort mye, og skal gjøre mer.

Tilbake på gamle trakter

Birger-Johan Lund ble født på Svalbard den 21. august 1936. Forrige helg var han tilbake for å feire 80-årsdagen.

– Ei ordentlig skoledame

Siv Tove Sødal (49) er lidenskapelig opptatt av utdanning. Det lover godt, når hun nå går inn i stillingen som rektor ved Longyearbyen skole.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!